Vi komposterer, vi planter frø og følger nøye med på hvor raskt de spirer. Vi tar vare på, vi kjenner marken som kryper sakte i håndflata, vi får jord under neglene, vi smaker på gressløken, vi undrer oss sammen, ansatte og barna medvirker. Vi gleder oss til fortsettelsen med kjøkkenhagen. Vi digger all den hverdagsmagien dette prosjektet gir oss.

10 barn har plantet sukkererter.

I fjæra fant vi denne kummen. Den er fylt med tang, som brukes som gjødsel, og plantejord som er blandet med komposten vi har laget. Dorullhylsene blir brukt som blomsterpotter. - Vipps, så har vi vår egen kjøkkenhage uten kostnader.

Det var en gang en potet som ble plantet i jorda. Plutselig kom en liten mark ålende. "Hvem er det som åler i jorda mi", sa poteten. "Det er neg, den minste marken. Jeg skal finne meg litt kompost å blande i jorda", sa marken. "Nå kommer jeg og tar deg!", sa poteten. "Nei, ikke ta meg. Ta heller mamma'n min, hun er mye større enn meg.." Tenk å kan sitte i potetåkeren og få høre eventyret om potettrollet som bor dypt nedi jorda..

"Under bakken bor en underlig en, lang som en blyant men helt uten ben. Den har hode foran og bak. Å spise med rompa er ingen sak. For han er en fin liten meitemark".

Tenk å høre 3-åringen som nynner på en sang mens han vanner sukkerertene.. "Der e min Dein e længre"

Biokomposten mates daglig med matrester.