Barnehagens mattilbud

Ved servering av mat og drikke i barnehagen har vi et ansvar for å sikre at tilbudet er i tråd med Helsedirektoratets kostråd. Disse rådene sørger for at kostholdet er variert og sunt. Måltidene, både varme og kalde, bør settes sammen av flere grupper matvarer for å ha god ernæringsmessig kvalitet og for å sikre at innhold av næringsstoffer er det barna trenger. Kostrådene legger vekt på at største del av kostholdet er mat fra planteriket: grønnsaker og frukt, bær og nøtter, linser, bønner, erter og fullkorn.

Helsedirektoratets kostråd gir rom for alle typer mat, men i ulike mengder. Noen matvarer bør spises hver dag, andre bør begrenses til noen ganger i uken eller sjeldnere.

I tråd med kostrådene begrenser vi inntaket av bearbeidede matvarer med høyt innhold av sukker, salt og mettet fett. Vi velger planteoljer med umettet fett og myk margarin, fremfor smør, hard margaring og tropiske oljer (palmeolje og kokosolje).

Vi tar utgangspunkt i tallerkenmodellen for sette sammen et variert og hovedsaklig plantebasert måltid:

 
Bildene er hentet fra helsenorge.no

Tallerkenmodellen legger vekt på at frukt, bær eller grønnsaker utgjør halvparten av måltidet, og karbohydrat- og proteinkilden omtrent 1/4 av måltidet.

Vi bruker i hovedsak ikke sukker til maten (eks. på havregrøten), og begrenser også sukker i tilberedning av maten. Dette er grunnlaget vårt, men barna kan også få tilbud om sukker på maten en gang i ny og ned, eks. på nissegrøten som serveres på nissefesten. Bursdagsfeiringer og liknende markeres uten søtsaker.

Vi ønsker å legge til rette for at barn med spesielle behov knyttet til mat, får et mattilbud som er godt og ivaretar deres behov. Allergier, intoleranser o.l. skal dokumenteres med legeerklæring. Både ansatte og foreldre kan ha ulike preferanser mtp. kosthold og dietter som tar utgangspunkt i ulike ideologier. Dette ønsker vi å respektere, men vi følger helsedirektoratets anbefalinger ift. kosthold. Preferanser utover dette har vi ikke mulighet til å etterfølge - da det kan bli mange ulike behov i ulike familier som skal følges opp, noe vi ikke har mulighet til.

Måltidene

Vi spiser tre måltider gjennom en barnehagedag: Frokost, lunsj og et fruktmåltid.

Til frokost spiser barna medbrakt matpakke alle dager, bortsett fra torsdager: da serverer vi grove vafler.

Lunsjen består av tre varmmåltider i uka og to brødmåltider. Varmmåltidene serveres både i barnehagen og på tur. Disse består av et vegetarmåltid (grønnsaksbasert), et måltid med havregrynsgrøt (med frukt/bær) og et måltid med fisk. Brødmåltidene består av grovt brød med ulike pålegg. Pålegg som ofte blir tilbudt er magert kjøttpålegg, leverpostei, fiskepålegg, brunost, hvitost og egg. Flere av disse påleggene har bra innhold av jern, et mineral barn lett kan få for lite av. 

Fruktmåltidene serveres på ettermiddagen, der barna får servert frukt, bær og grønnsaker i tillegg til knekkebrød med pålegg. En dag i uka serveres biola og havregryn til fruktmåltidet.

Måltidene - en pedagogisk aktivitet

Måltidene i barnehagen er en viktig læringsarena hvor barna får øve opp ulike ferdigheter knyttet til eks. mat, telling/sortering, språk og selvstendighet. Vi setter mål for måltidene som vi jobber mot, og legger vekt på å skape ro og god stemning. Derfor ønsker vi å skjerme måltidet gjennom at vi som deltar sitter i ro rundt bordet, samt at lek og andre aktiviteter foregår i andre rom.

Rammeplanen sier at barnehagen skal legge til rette for at barna får oppleve matglede og matkultur. De skal få medvirke i mat- og måltidsaktiviteter og gjennom dette motiveres til å spise sunn mat og få en grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse. (se kap. "Kropp, bevegelse, mat og helse" i Rammeplanen).

I Sveberg Barnehage skal personalet være bevisst måltidenes pedagogiske muligheter til læring. Vi samtaler med barna både om sammenhengen mellom mat og helse, matens opprinnelse og bruk, og benytter måltidssituasjonene til å stimulere språklig utvikling og nysgjerrighet.

I måltidene får også barna mulighet til å øve på selvstendighet som å smøre på egen brødskive, delta i matlaginga, borddekking og opprydding. Barna er også med på dyrking og høsting i kjøkkenhagen, og gjennom dette, samt fisking og andre prosjekter får barna kjennskap til matens opprinnelse og veien "fra jord(/hav) til bord".

Gjennom matlaging og måltider får barna oppleve ulike sanseopplevelser knyttet til mat. Vi smaker på både kjente og ukjente matvarer. Vi lukter, ser på farger og former og føler (overflater/konsistens) osv. Vi ønsker også å lære om ulike mattradisjoner knyttet til land, kultur, religioner og livssyn. I barnegruppa har vi ulike nasjonaliteter, samt ulike religioner og livssyn. Når vi markerer høytider og nasjonaldager representert i barnegruppa, får barna også smaksopplevelser og måltider servert, knyttet opp til kulturen/religionen vi markerer.

For barn som vegrer seg mot å smake og spise er det ekstra viktig at måltidene har en pedagogisk kvalitet. Barnehagen har et fortrinn i slike situasjoner ettersom flere barn spiser sammen, og profesjonelle, voksne rollemodeller spiser sammen med dem. Dette, i tillegg til dyrking/høsting, smaksutforskning og undersøkelse av matvarene, kan bidra til å inspirere barna til å tørre å smake på nye matvarer. Vi er bevisste på å unngå å skape press eller tvang knyttet til måltidet, da det kan forsterke vanskene.

I kjøkkenhagen vår dyrker vi grønnsaker som salat, gulrot, potet, jordbær, neper, sukkererter m.m.

  
Om høsten er det mye vi kan høste av i naturen. Vi plukker både bær, sopp og andre nyttevekster.