I den samiske årstidskalenderen er geassi høgsommeren – den tiden da solen knapt setter seg, vegetasjonen er på sitt tetteste og naturen gir av seg selv med full kraft. Der vi i hverdagslig norsk tale gjerne kaller hele perioden fra juni til august for «sommer», er geassi noe mer avgrenset og presist: det er høydepunktet, de ukene da lyset er på sitt lengste og varmen på sitt sterkeste. For barnehagen er dette en av de rikeste periodene i hele året, ikke fordi vi er på ferie fra hverdagen, men fordi naturen inviterer oss inn i en særlig intensitet av liv.
Geassi er i samisk tradisjon ikke en hvileperiode, men en av de travleste og viktigste tidene. For reindriftssamene er dette tida for kalving, merking og beitevandring mot høyfjellene. For fjord- og elvesamer er det fiskesesongen som dominerer. Alt som levende gjør, gjøres nå – og med god grunn. Lyset er langt, varmen er der, og naturen er sjenerøs. Denne forståelsen av sommeren som en aktiv tid, ikke en passiv, er noe vi ønsker å ta med oss inn i barnehagearbeidet. Barna skal ikke bare nyte sommeren – de skal delta i den.
Naturens tegn og språk
Det mest slående ved geassi sett med barneøyne er overfloden. Alt skjer på en gang: insektene surrer, blomstene blomstrer, bærene modner, fuglene er på sitt mest høylytte. For et barn som har fulgt naturens rytme siden vinteren er dette en belønning og en bekreftelse – se, alt det vi ventet på, det er her nå. Vi bruker denne overfloden bevisst. Barna lærer å kjenne igjen de vanligste ville plantene som er spiselige i sommer: skogsstorkenebb, syre, blåbærlyng, einer. Vi snakker om hva som er modent og hva som trenger mer tid, og øver opp blikket for å lese planters tilstand – noe samiske barn historisk har lært fra de var svært små.
Vannet er sentralt i geassi, slik det alltid har vært i samisk sommerliv. Bekken, tjernet, elven – vi oppsøker dem jevnlig og bruker dem aktivt. Barna vasser, plukker steiner, følger insekter på vannflaten og lytter til hva vannet sier om seg selv avhengig av vær og vind. I samisk tradisjon er vann ikke bare en ressurs – det er et levende element med sin egen logikk og sine egne tegn. Å lære barna å lese vann, å legge merke til om bekken er grumsete eller klar, rask eller treg, er å gi dem en type oppmerksomhet som er både praktisk og poetisk.
Skyene er en annen kilde til kunnskap og undring i denne perioden. Samisk tradisjon har en rik meteorologisk arv – å lese vær av sky, vind og dyrs adferd er kunnskap som er livsviktig når man lever tett på naturen. Vi introduserer barna for dette perspektivet gjennom enkle observasjoner: hvilken vei beveger skyene seg? Hva skjer med fuglene rett før et regnbyge? Hva forteller lukten av luften oss? Slike spørsmål har ingen fasitsvar i en bok – de øver opp en oppmerksom tilstedeværelse som er selve kjernen i samisk naturkunnskap.
Natten – eller rettere sagt den lyse natta – er et fenomen som angår oss særlig i denne årstiden. I samisk fortellertradisjon er midnattssola ikke bare et vakkert naturfenomen; den er et tegn på at naturen er i full aktivitet døgnet rundt. Her i Trøndelag har vi ikke midnattssola, men likevel merker også barna at den står høyt på himmelen gjennom hele dagen og til langt på kveld.
Bål hører sommeren til like mye som de andre årstidene, men får en annen karakter i geassi. Der vinterbålet handler om varme og overlevelse, er sommerbålet et sosialt rom – et sted å samles, tilberede mat fra det vi har sanket, fortelle og lytte. I samisk tradisjon er det å spise noe man selv har funnet eller fanget en handling ladet med mening: det knyttes en forbindelse mellom det levende og deg selv. Barna får også lære om bålforbud og regler vi må forholde oss til når vi ferdes i naturen gjennom årstiden geassi.
Å være i naturen
Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver gir oss et tydelig mandat for dette arbeidet. Naturundring, friluftsliv, kjennskap til samisk kultur og urfolks perspektiver er alle forankret som mål vi er forpliktet til å arbeide mot. Men det viktigste motivet er ikke paragrafene – det er barna selv. Et barn som har tilbrakt en sommer med å bade i vann, plukke bær og ligge i graset og følge en maur med blikket, er et barn som har fått noe ingen læringsmål kan erstatte: en kropp og et sinn som vet hva naturen er, fordi de har vært i den.
Vi oppfordrer foreldre til å videreføre dette hjemme gjennom sommeren. Ta barna ut i regnet, ikke bare sola. Finn en bekk og sitt ved den lenge nok til at dere begynner å legge merke til ting. Plukk noe og undersøk det nøye. Lån kanoene til barnehagen og padle innover langs Stavsjøen. Ta med fiskestanga - og kanskje hengekøya? Geassi varer bare noen uker. La barna kjenne det.
Høgsommeren er en gave som naturen gir én gang i året. I geassi er alt på en gang: lyset, varmen, plantene, dyrene, vannet, sangen.
