Giđđageassi – Den samiske vårsommeren i barnehagen
Naturens rytme som pedagogisk kompass
Der det norske kalenderåret opererer med vår, sommer, høst og vinter, har samisk tradisjon et langt mer nyansert system. Året begynner i midtvintermørket med dálvi, før lyset langsomt vender tilbake i giđđadálvi – vårvinteret. Deretter følger giđđa, selve våren med smeltende snø, før vi er der vi er nå: i giđđageassi, vårsommeren, der isløsningen er et faktum og de første grønne bladene bryter frem. Utover sommeren kommer geassi, høgsommeren, etterfulgt av čakčageassi – høstsommeren – og til slutt čakča og čakčadálvi, høst og høstvinter, før sirkelen lukker seg igjen.
For oss som bor her i Trøndelag befinner vi oss akkurat nå midt i en slik overgangstid: giđđageassi. Naturen er på sitt mest dramatiske og forteller en tydelig historie: isens tid er over, det nye starter.
Barn er naturlige fenomenologer. De legger merke til at jordbunnen lukter annerledes etter regn, at bekkene plutselig løper der det var tørt, at de små bjørkene får en gulgrønn glød uker før de store. Det samiske årstidssystemet gir oss et språk for nettopp dette – overgangene, ikke bare tilstandene.
"Naturen er ikke statisk. Den er alltid et sted på vei. Å gi barn ord og begreper for disse overgangene er å gi dem redskaper til å lese verden."
I giđđageassi bruker vi naturen som det primære læringsrommet. Sanketurene er en av grunnsteinene i arbeidet vårt i denne perioden. Vi lærer barna å kjenne igjen de første matplantene – ryllik, løvetann, det unge gresset som dyrene elsker – og stiller spørsmålene samer har stilt i generasjoner: hva kan spises, hva kan brukes til noe, hva forteller planten oss om stedet vi befinner oss? Vi besøker også de sanne turområdene gjennom hele vårsesongen. Barna registrerer vannstanden i bekken, fargene og lydene den endrer fra gang til gang, og forstår dermed at vår og snøsmelting er en prosess som strekker seg over tid – ikke noe som bare skjer en dag. Bjørka fungerer som et levende barometer: dens løvsprett er et av de fineste tegnene på at giđđageassi er over oss. Fuglenes ankomst gir oss en annen inngang. Hvilke stemmer hører vi i dag som vi ikke hørte i vinter? Vi graver i jorda – kjenner på telen som løsner, lukter på det som bor der nede, og snakker om hva som setter i gang når temperaturen stiger noen grader.
Árran (bålplassen) er et annet fast samlingspunkt. I samisk tradisjon er ilden sentral – ikke bare som varmekilde, men som møtested. Rundt bålet lærer vi å lage mat, fortelle historier og lytte både til fortellingene og stillheten mellom ordene. Det er en type nærvær som barn er godt utstyrt for, men som sjelden får plass i hverdagen ellers.
Samisk årstidsforståelse
Å introdusere samisk årstidsforståelse handler om å få naturkunnskap som er både eldre og mer presis enn vår vanlige inndeling. Det er samtidig en del av arbeidet med urfolks rettigheter og kulturforståelse, slik rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2017) pålegger oss. Rammeplanen slår fast at barnehagen skal bidra til at barna får kjennskap til samisk kultur og at urfolks særskilte stilling anerkjennes. I tillegg er friluftsliv, naturundring, kropp og bevegelse løftet frem som sentrale verdier – verdier vi lever ut i naturen.
Vi bruker også noen samiske ord med barna, ikke som et mål i seg selv, men fordi det gir dem et konkret møte med at det finnes andre måter å betrakte verden på. Giđđageassi for den årstiden vi er i nå, biekka for vinden som snur seg om morgenen. Slike ord åpner dører.
Det er lett å tenke på samisk kultur som noe geografisk fjernt – tilhørende langt nord. Men Trøndelag er del av det historiske samiske territoriet, og den naturkunnskapen samer har utviklet her gjennom årtusener er lokalt forankret og fullt ut relevant for det vi opplever her og nå. I samisk tradisjon har naturen aldri vært en kulisse for menneskelivet – den har vært en samarbeidspartner. Denne grunnholdningen er noe vi ønsker å gi barna: en opplevelse av at de ikke er tilskuere til naturen, men deltakere i den.
Foreldresamarbeid
Vi inviterer også foreldre og foresatte inn i dette arbeidet. Friluftsliv i giđđageassi bør ikke avsluttes ved porten når barna hentes. Vi oppfordrer foreldre til å ta med barna til bekken vi har snakket om, finne bjørka i hagen hjemme og se om den har kommet lengre enn den i skogen vår. Vi oppfordrer til å sette dere ned og lytte til fuglene. Samisk tradisjon er en tradisjon der kunnskap overføres gjennom tilstedeværelse og felles erfaring. Den beste arenaen for det er ikke nødvendigvis bare i barnehagen – det er også på søndagsturen til skogen eller på fisketuren med bestefar.
Giđđageassi minner oss om at vår oppgave ikke bare er å undervise barna om naturen – men å hjelpe dem til å kjenne seg hjemme i den. Samisk årstidskunnskap gir oss et presist og poetisk verktøy for dette. Når barna lærer at en bekk har noe å si, at bjørka forteller noe om hvor vi er i året, og at ilden har vært et samlingssted for folk i disse trakter i tusenvis av år, er de ikke bare ute på tur. Da er de i verden, på en måte som setter spor.
